Innholdsfortegnelse
I løfteoperasjoner er ståltauet til traverskranen «livlinen». Det påvirker direkte løftesikkerheten, utstyrets stabilitet og personellsikkerheten. Når det velges feil, vedlikeholdes dårlig eller brukes utover sikkerhetsstandardene, kan det lett oppstå alvorlige ulykker som taubrudd og fallende last.
Ståltau som brukes på kraner skal være i samsvar med GB/T 20118-standarden. Der det gjelder høyere krav, brukes ståltau som er i samsvar med GB/T 8918-standarden. Linjekontaktstål brukes vanligvis, og sikkerhetsfaktoren for ståltauet skal være i samsvar med GB/T 3811 eller kontrakten.
Valgt ståltau bestemmes i henhold til ståltaumodell, ståltaustyrke, ståltaudiameter, kjernemateriale, ståltauoverflatens tilstand og ståltaukvalitet. Ståltauet må smøres i tide og riktig, og en ståltauoljer kan legges til etter behov.

Ståltau er mye brukt i heise-, luffing- og trekmekanismer for løftemaskiner, og brukes også i stropper, surringer og strammingsoperasjoner.
I henhold til brukskravene er ståltau delt inn i tre grader etter seighet (tillatt antall bøyningssykluser): spesialtau brukes til passasjerheiser, tau av klasse I til kraner og tau av klasse II til stropping, stramming og trekkraft.
For å forhindre korrosjon er ståltauets overflate galvanisert. I henhold til korrosjonsbestandighet er galvaniserte tau delt inn i tre grader – A, B og C – der grad A gir den sterkeste korrosjonsbestandigheten.
Et ståltau dannes ved å legge ståltråder rundt en kjerne. Strekkfastheten til ståltau for traverskraner er vanligvis 1570–1960 N/mm². For å gjøre elektriske taljetromler og -skiver lettere og mer kompakte, har ståltau en tendens til å ha høyere styrke og mindre diameter, så strekkfastheten til ståltau som brukes på utenlandske elektriske taljer er for tiden stort sett over 2000 N/mm², noe som gjør dem merkbart lettere og mer kompakte.
Kjernen støtter, stabiliserer og smører ståltauet og øker dets fleksibilitet. Kjerner deles inn i stålkjerner (ståltråder eller et tynt ståltau), organiske kjerner (hampkjerne eller fiberkjerne) og asbestkjerner; stålkjernetau brukes til høye temperaturer eller flerlagsvikling.
Det finnes enkeltlagstau og dobbeltlagstau.
Det finnes langleggingstau, vanlige leggingstau og vekselleggingstau, som vist i figur 1. Blant disse er vanlige leggingstau ikke utsatt for vridning eller løsning, og er ofte brukte.

Leggretning for trådene: venstre legg s, høyre legg z, med de ytre trådene lagt langs trådens akse; leggeretning for tauet: venstre legg S, høyre legg Z, med de ytre trådene lagt langs ståltauets akse.
I betegnelsen på ståltau er den første bokstaven kordelens leggeretning og den andre bokstaven er tauets leggeretning. Det vil si at den lille kordelen først legges som s eller z, og det ferdige store tauet legges til slutt som S eller Z. I henhold til leggeretningen og leggetypen er ståltau delt inn i fire typer: venstre vanlig lag SZ, høyre vanlig lag ZS, høyre langlag ZZ og venstre langlag SS.
Det finnes punktkontakttau, linjekontakttau og frontkontakttau, som vist i figuren nedenfor. Blant disse er linjekontakttau mye brukt på kraner på grunn av deres lave kontaktspenning mellom vaiere, gode slitestyrke og lange levetid.

Etter tverrsnittsstruktur er linjekontakttau delt inn i grov ytre type (X – Seale-type), grovfin type (W – Warrington-type) og tett type (T – Filler-type), som vist i figur. a er den grove ytre typen, b er den grovfine typen, og c er den tette typen. Blant disse er grovfin type b), det vil si Warrington W-type tau, brukt av elektriske taljer på grunn av sin høye fyllfaktor, gode fleksibilitet og sterke bæreevne.

Løftemekanismen til en kran bør helst bruke et dobbeltlags, linjekontakt, grovfint ståltau av typen (W) med vanlig lag.
For å forbedre strekkfastheten til ståltauet og redusere diameteren så mye som mulig, brukes det for tiden ikke-standardiserte ståltau i utlandet. For eksempel bruker AS-type elektriske taljer fra det tyske selskapet STAHL for det meste det ikke-standardiserte tyske 6×35+7 (fiberkjerne) Warrington-Seale rundtrådet ståltau, som vist i figuren nedenfor.

Når heisens innsveivingsforhold er 1/1, det vil si med en enkeltfallskrok, bør et tau med lav rotasjon velges, for eksempel 18×7 (fiberkjerne) tauet vist i figur (1). Når løftekapasiteten er stor eller løftehøyden er høy (H ≥ 40 m), bør et ikke-roterende tau brukes, for eksempel 36×7 (stålkjerne) tauet vist i figur (2).

WeChat